Machinarium ble klar for iPad og tilgjengelig i iTunes rett før helga. Har derfor brukt en del timer på pek og klikk denne helgen og vandret rundt i et fantastisk lite univers som er svært stilsikkert og gjennomført.
Spillet er laget av Amantita Design, en gruppe uavhengige spilutviklere i Tsjekkia. Spillet har vunnet en rekke priser som beste Indy Game av året da det kom for PC og Mac. Suksessen gjentar seg nå på iPad: Spillet klatret meget raskt opp på toppen av betalte apps for iPad.
Spillet har en egen atmosfære med landskap og bygninger preget av en såkallt ”skitten” industriatmosfære (har personlig likt denne typen uttrykk siden filmen Blade Runner og bøkene til William Gibson kom på slutten av 80-tallet).
Selve grafikken er utsøkt, håndtegnet og svært detaljrik. Hver nye scene som ble avdekket i spillet var rett og slett en visuell nytelse og som regel ble jeg sittende bare å kikke litt før jeg begynte å prøve å avdekke gåtene.
Spillet begynner med at et søppelromskip dumper en haug med industrielt avfall på dynga, deriblant en liten robot som er spillets hovedperson. Første oppgave er å finne en mistet arm og et ben og få dette på igjen før verdenen kan utforskes.
Etterhvert klarer man å ta seg tilbake til byen Machinarium hvor man på et eller annet vis må kome seg forbi en gretten portvakt, før utforskingen av byen kan ta til.
Ettersom det er mange år siden sist jeg har spillt denne typen pek og klikk eventyrspill (mitt første spill noensinne var legendariske Space Quest i hine hårde dager) så var jeg litt rusten på gåteløsningen. I Machinarium må man først navigere roboten sin bort til en gjenstand, før den kan plukkes opp. I tillegg kan robotens høyde justeres etter tre nivåer: Middels, høy og lav. I noen tilfeller må man strekke ham fullt ut for å rekke opp til enkelte objekter, mens andre ganger må roboten jekkes ned for å kunne krype gjennom hull og under hindere. Disse mekanismene gjør at mulighetene er mange, men setter samtidig vanskelighetsgraden et hakk opp.
Hvis man står fast i spillet og ikke forstår hvordan man skal komme seg videre, har Amantita Design implementert i Machinarium svært gode hjelpefunksjoner. Man har to valg: Det ene er et lite hint i form av en snakkeboble over den lille roboten.
Hvis dette ikke hjelper, har man løsningsboka. I denne finner man en tegneserie som grundig går gjennom trinnene du må følge. Spilleren først spille gjennom et minispill for å få tilgang til løsningsboka. Spillet i seg selv er ikke vanskelig, men tidskrevende.
Terningkast 6:
Anbefales på det varmeste!